Les og forbered en høydegraf før en trail- eller fottur
To ruter med samme avstand kan kreve helt forskjellig innsats. Det er høydegrafen som gjør forskjellen — men du må vite hvordan du leser den.
Hva en høydegraf viser
En høydegraf viser avstand på x-aksen og høyde på y-aksen. En stigning leses som en stigende linje, en nedgang som en synkende linje. To tall oppsummerer det hele: D+ (positiv stigning, sum av alle stigninger) og D- (negativ stigning, sum av alle nedganger). På en løkke som returnerer til startpunktet, er disse verdiene like.
📖 Steg for steg i bruksanvisningen: Høydeprofil · Stigning etter farge
En tommelfingerregel for å vurdere en helning
En helningsprosent sier sjelden noe alene. Som referanse: en vanlig tursti ligger rundt 5–10 %, en bratt stigning starter rundt 15 %, og en teknisk stigning overstiger ofte 25 % — over det blir gåing til klatring enkelte steder. På profilen er de beregnede prosentene og helningsfargingen mer pålitelige enn kurvens tilsynelatende helning, som avhenger av diagrammets skalaer.
Hvorfor rå GPS-høyde ikke alltid er pålitelig
GPS-høyden kan være unøyaktig, særlig når satellittmottaket blir dårligere. På enheter med barometrisk høydemåler kan lufttrykket også gi drift: et værskifte under turen kan forskyve hele sporet med flere titalls meter. Derfor er det nyttig med en korrigering før du stoler på D+ som vises.
Korrigeringen bygger på en digital terrengmodell — IGN RGE ALTI i Frankrike, Copernicus GLO-90 ellers — for å rette opp den langsomme driften i barometeret samtidig som de brukbare detaljene i målingen bevares. Manglende høyder fylles ut fra terrengmodellen.
Hva gjør du med en tilsynelatende avvikende profil
En enkeltstående topp på flere hundre meter på ett punkt, eller et brått fall fulgt av en like plutselig stigning, avslører nesten alltid et feil GPS-punkt og ikke en virkelig terrengformasjon — for eksempel en satellitt som ble borte et øyeblikk under tett skog. Høydekorrigeringen tar den langsomme driften i barometeret, ikke et enkeltpunkt. For et punkt med feil høyde kan du med «Rediger punkter» klikke på punktet og rette verdien; et punkt som har hoppet langt fra stien, finner «Rydd opp» og fjerner, med forhåndsvisning.
📖 Steg for steg i bruksanvisningen: Korriger høyden · Rediger punkter · Rydd opp
Oppdag vanskelige passasjer før du drar
Profilen kan utforskes direkte: hold musepekeren eller fingeren over kurven for å vise det tilsvarende punktet på kartet, slik at du nøyaktig kan lokalisere et pass eller en teknisk nedgang. En del av profilen kan også velges for å isolere et segment og undersøke det separat.
En helningsfarging gjør denne lesingen enda raskere: de bratteste partiene fremheves visuelt, uten å måtte tolke råkurven.
Kombiner stigning med underlag
Den samme helningsprosenten krever ikke den samme innsatsen på asfalt, grus eller løs jord. Å kombinere lesing av stigning med overflatedeteksjon av ruten gir et mer komplett bilde av den virkelige vanskelighetsgraden enn bare D+-tallet.
Trail eller fottur: samme helning, ulik lesning
En trail-løper og en turgåer ser ikke på samme profil på samme måte. Førstnevnte ser først etter «løpbare» partier — der helningen er lav nok til å fortsette å løpe — og identifiserer på forhånd partier der de må gå, eller til og med bruke hendene. Sistnevnte tenker mer i kumulativ tretthet over dagen: en profil med mange små stigninger og nedganger sliter ofte mer enn én kontinuerlig stigning med samme totale stigning.
Bruk profilen til å estimere innsatsen
Stigning og avstand kombinert gir et realistisk tidsestimat for aktiviteten. En dedikert simulering finnes for syv sportsprofiler — gåing, trail, terrengsykkel, landeveissykkel, blant andre — hver med sitt eget forhold mellom flat avstand og stigning. To turer på 15 km kan dermed vise svært forskjellige estimerte varigheter avhengig av om de har 300 eller 1200 m D+, noe som gjør det mulig å sette en realistisk avreisetid i stedet for å oppdage det underveis.
Klar til å prøve på ditt eget spor?
Åpne GPX-redigeringsverktøyet gratis →